Det er noen bøker mange har lest. Eller kjenner til. En slik bok er «De tre musketerer» av Alexandre Dumas. Romanen om musketerne Aramis, Athos og Porthos og læresvennen d’Artagnan. For mange er romanen et minne fra tidlig ungdomstid. Andre har ikke lest romanen, men de har sett en filmversjon. Eller lest en tegneserie. Eller sett en teateroppsetning. «De tre musketerer» er filmet og satt i scene. Mange har lest musketerne i unge år. Det er sagt at Alexandre Dumas neppe ville grått over at boken endte i en bokhylle på barneværelset. «De tre musketerer» er en festlig roman. Boken handler om fellesskap mellom unge menn: Aramis, Athos og Porthos og d’Artagnan. De er musketerer, soldater i kongens klær – klar til kamp. De er den franske kong Ludvig XIIIs menn på 1600-tallet. Motstanderen er kardinal Richelieu. Kardinal Richelieu er en skurk. I alle fall i Dumas roman. Det er en roman om samhold og vennskap. Musketerne gir hverandre et løfte. Løftet lyder: «Én for alle, alle for én». Romanen handler om fellesskap: Én for alle, alle for én. Her er eventyr, krig og kamp. Samhold og det gode fellesskap på liv og død.
Kanskje er det en nøkkel til romansuksessen. Boken handler om fellesskap. Når vi leser romanen, gjenkjenner vi det virkelige liv. Fellesskapet er ikke bare i romanverden. Fellesskap gjenkjenner vi på mange måter. Det kan være i sport og idrett. Eller politiske interesser. Fellesskapet finner vi mange steder. I kirken finner vi et fellesskap. Et fellesskap av mennesker, kjente og ukjente.
Nå har det ikke vært ordinære gudstjenester siden begynnelsen av mars. Mange har søkt til tv og radio eller nettet for å se en gudstjeneste. Vi venter på neste gang vi kan samles i kirkerommet, men ennå vil det vare et par uker. Det er rart å oppleve det. Her i landet har det vært feiret gudstjenester siden vikingtiden. Gamle Aker kirke har stått i 800 år. Lovisenberg kirke siden første verdenskrig. Gudstjenester har det vært i århundrer. Noen kommer, noen går. Alle som kommer inn i kirkebygget knyttes sammen i et fellesskap. De synger salmer, mottar velsignelsen – og det er én for alle og alle for én.
Vi kan si det: Én for alle, alle for én. Slik lød musketernes slagord. Slagordet finner vi også i Det nye testamente. Det sies selvsagt på en annen måte, men det er det samme. Jesus sa: «Jeg er det sanne vintre … Jeg er vintreet, dere er greinene». Akkurat dette sa Jesus. Han samlet folk rundt seg. Folk kom fra fjern og nær. Jesus holdt taler. Vi finner talene i Det nye testamente. Jesus sa i en av talene: «Jeg er det sanne vintre … Jeg er treet, dere er greinene.». Jesus sammenlignet seg selv med et tre, et vintre. Jesus sa: Jeg er treet. Og dere, sa han til de som var samlet rundt ham, dere er grenene. Det er akkurat som her i kirkerommet. Ser vi oss rundt: Vi som er her, kalles med et fint ord for kirke. Kirken er et fellesskap av mennesker. Mennesker som hører Jesu ord om at han er vintreet. Vi er grenene.
Dette kan fort bli store ord. Både luftig og svevende. Det er lettere å være konkret. Ingenting kan bli mer konkret enn et kirkebygg med mennesker. Mennesker som feirer gudstjeneste. De tenner lys. De synger salmer. De deler brød og vin. Når det skjer, forenes de med Jesus Kristus til et nytt liv, akkurat slik lyder ordene ved døpefonten når noen blir døpt. Høytidelig, og kanskje ikke lett å forstå at vi forenes med Kristus. Men det er som vi leser i Johannesevangeliet. Jesus sa: - Jeg er vintreet, dere er greinene. Alle som døpes forenes med Jesus Kristus, de blir greiner på vintreet, så å si greiner på Kristus.
Dette blir fort store ord. Selv om de færreste tenker på det til daglig, så er det slik det henger sammen. Det er dette det handler om. Å tilhøre et fellesskap. Et fellesskap mellom Gud og mennesker. Et fellesskap med både kjente og ukjente.
En gang stod Jesus på et fjell i Galilea. Rundt ham stod en flokk. Jesus sa til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn». Slik lød Jesu oppfordring. Vi gjør vi som vi blir oppfordret til. Vi omsetter Jesu ord i våre liv. Vi døper våre barn, vi døper voksne. Vi deler brød og vin. Vi feirer at vi er greiner på vintreet.